Duffy 8671202 Dark Brown

2OviSpObfj

Duffy 86-71202 Dark Brown

Duffy 86-71202 Dark Brown
Produktbeskrivelse Duffy Detaljer: Skolisser Merke: Duffy Tittel: Dame Type: Sandals Farg: Brun Passer: Normal Yttermateriale: Syntet Såle: Gummisåle Hælhøyde: 1 cm Skafthøyde : 325 cm Skaftvidde: 39 cm Artikelnummer: 54217-01 Duffy 86-71202 Dark Brown Duffy 86-71202 Dark Brown
Tommy Hilfiger Oana 2R Black
Tommy Hilfiger Clift 9A Black

New Look Wide Fit WIDE FIT TATENT Sandaler med høye hæler dark khaki
Tommy Hilfiger Kesha 6D 990 Blk
Tommy Hilfiger Elena 1D 058 Fungi
Paez Day Sparks Diamond
adidas Sport Performance Response Boost Techfit M Bold Orange/Core White/Black
Calou Tina Pink
Duffy 6851897 Black/White
adidas Sport Performance Snova Glide 5M Running White Ftw/Neo Iron Met
Pier One Cowboystøvletter black
Calou Lisa Black
Clarks Caslynn Harp Sand Leather
JDY JDYKASH Topper langermet hydro
Vans U Authentic Cleareylts Black
Timberland Kick Around Mule C5940A Brown
Nobrand DOUG
Sorel Balmoral Hafcab Suede
Betula Boogie
Park West 159313 3838 Tan
Donna Girl 49691   Black
Cavalet 31149800018 Fuchsia
Reebok Classic SPRING Joggesko pink/white
Nike Wmns Air Max 90 Binary Blue/OatmealWhiteMtlc
Nude Lotta Mohair Powder 1701
DC Shoes TONIK Skatesko navy/bright blue
Asics Gel Cumulus 18 Sport Pink/Aruba Blue/Black
Your Turn Active Tights jet black
US Polo Assn Tango
BOSS Pyjamasbukse dark blue
Tamaris 112553129 001 Black
Caprice Carla Black Nappa
Unisa PriscoNa Black
Tommy Hilfiger Elena 1D 613 Cerice
Cream KAITLYN CARDIGAN Cardigan pitch black
Ricosta PENNY Joggesko viola
Vans Classic SlipOn Chambray Gray/True White
EvenOdd active Treningsjakke black

Gjeldsinformasjon bør omfatte all gjeld

Finans Norge ber Barne- og likestillingsdepartementet forskriftsfeste at gjeldsopplysninger bør omfatte all gjeld, ikke bare usikret gjeld slik loven fastsetter.

Gjeldsinformasjonsloven fastsetter at gjeldsopplysninger kun skal omfatte usikret gjeld. Loven gir imidlertid Barne- og likestillingsdepartementet adgang til å forskriftsfeste at gjeldsopplysninger skal kunne omfatte all gjeld, det vil si både sikret og usikret gjeld. Finans Norge har nå levert høringssvar på foreslåtte forskrifter til loven. Finans Norge anmoder der om at departementet tar i bruk den nevnte forskriftshjemmelen.

Finans Norge støtter for øvrig i stor grad det fremlagte forslaget til forskrift. Forskriftsforslaget innfører etter vår vurdering nødvendig og hensiktsmessig regulering på flere områder av hensyn til personvern og datasikkerhet. Finans Norge støtter derfor begrensningen i adgangen til å utlevere gjeldsinformasjon for utvikling av kredittscoremodeller og begrensningen i anvendelsen av gjeldsinformasjon for å foreta kredittscore på vegne av alle som har et saklig behov. Vi støtter også presiseringen av at informasjonen ikke kan anvendes for markedsføringsformål. Finans Norge støtter videre ordlyden i forskriftsbestemmelsene om spesifikasjon av gjeldsinformasjon, internkontroll, datasikkerhet og IKT.

For øvrig har Finans Norge følgende hovedsynspunkter på forskriftsforslaget:

  • Plikten til å sende gjenpartsbrev svekker den sikkerhet for personvern som full utnyttelse av moderne teknologi kan gi grunnlag for. Denne plikten må erstattes av en adgang til varsling av kunden om at oppslag er foretatt, hvilket foretak som har foretatt oppslaget samt informasjon om hvordan vedkommende selv kan gjøre oppslag. For gjeldsinformasjonsforetak som ikke kan tilby varsling og søk i løsningen, må kravet om gjenpartsutsendelse opprettholdes.
  • Finans Norge mener det er viktig at lånesøkere har en adgang til og klar adressat for henvendelser om retting av feilaktige opplysninger. En slik henvendelse må gå til den eller de foretakene som har forutsetningene for å kunne vurdere henvendelsen og rette eventuelle feil.
  • Finans Norge foreslår at det i forskriften inntas en begrensning om at gjeldsopplysninger kun kan innhentes for utvikling og forbedring av kredittscoremodeller som anvendes for behandling og avgjørelse av kredittsøknader.
  • Kravet om særskilt merking av gjeld sikret med pant i tredjemanns formuesgode vil medføre tids- og kostnadskrevende behov for teknologiske tilpasninger, ettersom denne typen gjeld ikke anses som usikret gjeld i finansforetak. Det totale omfanget av slik gjeld er svært begrenset, og Finans Norge mener derfor at det ikke bør stilles et slikt krav.